Jukola 2019

Postet av Stjørdals-Blink Orientering den 17. Jun 2019

Fredag morgen satt 9 SBO'ere kursen for årets store høydepunkt i o-løypa, Jukola. Verdens største orienteringsstafett, i år med ny deltagerrekord. 22500 deltagere! Jukola kan på en måte sammenlignes med Vasaloppet i Sverige. Det er en fantastisk bredde, og noe en hver finne må få med seg i livet. 

Vi reiste med fly til Helsinki, der vi tok ut leiebiler for å kjøre de to timene nordover til Tampere. Jakob og Mattis som sjåfører. Det startet med en real bom allerede ut fra flyplassen, da kartleser Asle var mer opptatt av andre ting enn å dirigere Jakob nordover. Vips, så var vi på tur sørover inn mot Helsinki sentrum. 

Etterhvert kom vi oss på riktig kurs nordover, og utpå ettermiddagen var vi på plass på hotellet i Tampere. De sprekeste tok en liten løpetur i nærområdet, før vi tok den tradisjonelle middagen med tilhørende lagtaktikk og oppsett av skjema for natta. I år var det tydeligvis ganske tungt terreng, for det så mørkt ut for å unngå fellesstarten klokka 0900. I Jukola er det slik at de lagene som ikke har vekslet til klokka 0845, må starte samtidig på fellesstart klokka 0900. Dette for at ikke hele søndagen også skal gå med til stafetten. Lørdag morgen kom imidlertid lagleder Mattis på at det var 1 times regnefeil på 1.etappe, og plutselig så alt så mye lysere ut. Den endelige planen så ut slik, og vi skulle veksle til 7.etappe 35 minutter før vekslinga stengte. 

Lørdag formiddag kjørte vi til arena for å følge opp damene våre som skulle løpe Venla-stafetten. Venla består av 4 etapper for damene, og går på dagtid. På arenaen er det rigget opp en mengde lagstelt av det finske militæret som de fleste deltagerne sover i fra lørdag til søndag. Vi bodde sammen med Skøynar, en meget trivelig gjeng å være på tur sammen med. SBO måtte i år låne to rutinerte Skøynar-løpere for få lag, Terje Rønning og Lars Strøm. Unggutta i Skøynar hadde nok lite trua på gamlekara fra SBO, og en liten regneøvelse viste at gjennomsnittsalderen på SBO sitt lag var omtrent det dobbelte av Skøynar sitt lag (48 år på SBO-laget). De skulle bare visst hva som møtte de til natta, da ringrevene fant fram lupe og hodelykt....

Årets startfelt var som sagt det største gjennom historien. Når det i tillegg var start på en smal vei, ble det uendelig langt startfelt. Over 3 minutter tok det å få sistemann forbi punktet vi sto og heiet! Og det er da du ser bredden i Jukola!

Damene våre presterte jevnt over godt i skogen, selv om noen synfarte mer enn andre.. De endte til slutt på en 441.plass av 1624 fullførende lag. Stor stemning på arena da det ble norsk seier med Fredrikstad Skiklubb!

Mari og Solveig diskuterer GPS-loggen til Mari. 

Arenaen på et slikt arrangement er enorm. Det er salgstelt i fleng, det er serveringstelt, stort messeområde av det finske forsvaret, det er bilutstilling og det er et stort amfi med storskjem og TV-produksjon. Det er rigget opp provisoriske dusjer, og når man er i Finland må det selvsagt være badstu. Flere badstutelt med vedfyrte badstuer fyres kontinuerlig i nesten ett døgn! Her går det med noen favner med ved!

Det fyres godt i badstuteltene

Folksomt foran storskjermen med GPS-tracking fra skogen.

Etter damestafetten begynner natta å sige på, og Jukola-stemningen begynner å komme. Det må bare oppleves. Mens det skumrer begynner folk å gjøre seg klare med å preppe hodelykter, reservelykter, noen prøver å få seg noen timer på øret før de skal ut i nattens mørke, mens eliteløperne kommer på arena like før starten. 

Nattstemning i teltleiren

Å stå på et slikt startfelt gir frysninger nedover ryggen. Sammen med nesten 2000 andre løpere skal du ut i skogen på en 11 kilometer lang løype. Du vet at det kommer til å være tett med folk i skogen, men det er kun 1/3-del av løperne som skal ha samme post som deg. Marerittet er å komme på feil gaflingspost og ikke vite hvor du er! Her er Mattis sin beretning av natta:

"En 3 ukers sykdomsperiode hadde satt sine spor. Formen var langt fra der den burde vært, så jeg tenkte at jeg måtte iallfall unngå å bomme. Da kunne jeg klare å henge brukbart med. I fjor vekslet jeg bare 14 minutter bak, rundt nr. 200. Jeg hadde lite tro på at jeg kunne klare det samme i år, men kanskje rundt 300 kunne være realistisk. Jeg hadde selv stipulert en løpstid på 88 minutter på de 10,9 kilometerne. De beste var stipulert på 69. Allerede på vei til første post kom jeg litt uheldig ut. Jeg havnet for langt til venstre, og måtte dra mot høyre mot den store gruppa. Jeg kom greit inn i rytmen her, og gikk rett i 1.post. Yes! Videre hang jeg på køen så godt jeg kunne, og tempoet var egentlig ganske behagelig. Mye stein og kvist i terrenget gjorde det utrolig tungt å løpe forbi, så jeg tenkte at det var greit å holde køen. På passering 4,1 km hadde det gått ganske greit, selv om jeg hadde tapt litt på den litt vinglete starten. Passerte her omkring 350. På vei til 9.post skjedde imidlertid det som ikke skulle skje. Jeg ble med gruppa til feil gaflingspost. Jeg skulle på et lite høydedrag inne i et grøntfelt, men havnet på feil høydedrag. Dette er definisjonen av panikkfølelse. Folk rundt deg stempler og løper videre, og du står der og skjønner ingenting. En mager trøst var at det kom ganske mange andre som hadde gjort det samme som meg, og etterhvert tipper jeg at det var 50-70 løpere som virret rundt inne i grøntfeltet og synfarte.. Her gikk det ca. 4 minutter for min del. Jeg skulle på I, men havnet på H-posten under. 

Videre gikk det greit en periode, selv om jeg aldri fikk den gode følelsen. Terrenget var diffust, og det var ingen klare grupper. Jeg gikk på en ny smell på 3.sistepost, og var plutselig helt alene i skogen. Det har jeg aldri opplevd på Jukola før, og fikk en dårlig magefølelse. Hvor langt bak var jeg egentlig? I mål så jeg på klokka, og tikket inn på 91 minutter. 3 minutter bak min egen stipulering, men likevel med en dårlig følelse i og med at jeg hadde hatt 6-7 minutters tidstap på bom og en følelse av å ha hatt mer flaks enn forstand på endel poster.. Jeg kunne imidlertid sende ut Asle omtrent på stipulert. Plasseringen var 407, og vi lå i rute til å klare målet om å unngå fellesstarten."

Jukolanatta gikk sin gang videre. Vi bommet litt for mye mange av oss, men vi var langt fra de eneste. Terrenget var krevende i år. Tungt å ta seg fram, mye vegetasjon og delvis dårlig sikt, diffuse områder og vanskelig å finne de gode traseene. Asle, Jakob og Solveig løp de neste etappene, før forsterkningene fra Skøynar, Terje Rønning og Lars Strøm tok over pinnen. Lars kom inn på 6.etappe 11 minutter før fellestarten, så målet var nådd. Håvard avsluttet ballet på morgenkvisten, og vi løp til slutt i mål som nummer 454. Her er etappetidene våre.

Jukola 2019 er historie. En fornøyd gjeng kom til Værnes søndag kveld, og planleggingen av Jukola 2020 er allerede i gang. Da går stafetten i Rovaniemi. Vi prater om å leie buss nordover, og da håper vi flere vil bli med oss. Det er plass til absolutt alle på Jukola. Det må bare oppleves! 


Her kan dere finne GPS-tracking fra Jukola (de beste lagene)

Jukola aftermovie

Venla aftermovie


1 Kommentar

Kommentarer

  • Lars Strøm

    Fin "race report" fra et topp arrangement. Trivelig med felles løsning på overnatting. For Skøynar er det noen år siden vi hadde med lag og dette ble en bra tur for våre juniorer. Også supert med samarbeid for å få til SkøyBlink mix-lag. Hilsen "innleid materiell" :-)

    19 juni 2019

Logg inn for å skrive en kommentar.